12 anbefalinger for en styrket kunst- og kultursektor
Kulturrådets rådgivende utvalg for institusjonsfeltet overleverte i dag sin rapport med tolv anbefalinger for å nå et bredere publikum og styrke kunst- og kulturinstitusjonenes inntektsgrunnlag.
I 2019 oppnevnte Kulturrådet et rådgivende utvalg med seksten spesielt utvalgte kulturledere og ressurspersoner, for å komme med anbefalinger om hvordan institusjonsfeltet kan utvide sitt marked, nå nye og bredere publikumsgrupper og styrke sitt inntektsgrunnlag. I dag overleverte det uavhengige utvalget sin rapport til direktør Kristin Danielsen. Rapporten inneholder innspill til tiltak på tolv områder, sortert under fire satsingsområder: Kulturøkonomi, innovasjon, mangfold og kompetanse.
- Utvalget legger frem mange gode og konkrete innspill, som jeg håper kan være til inspirasjon for hele sektoren, både for institusjonene, for oss i Kulturrådet og generelt i arbeidet med kulturpolitikken i årene som kommer. Vi ser frem til å se grundigere på forslagene i rapporten, og ta det med inn i Kulturrådets arbeid med kulturell og kreativ næring og mangfold, sier Kulturrådets direktør Kristin Danielsen.
Pandemien har naturlig nok preget arbeidet i utvalget, og den har også endret og satt fart på blant annet digital formidling i institusjonene. Her er det også mye spennende å ta med seg, mener direktøren i Kulturrådet.
- Rapporten har mange interessante anbefalinger knyttet til hvordan institusjonsfeltet kan møte utfordringene og mulighetene som digitaliseringen og endringer i publikums vaner, prioriteringer og behov representerer. Det kan også være aktuelt å ta med seg inn i vårt arbeid med gjenoppbygging av kultursektoren etter pandemien, sier Danielsen.
Bredt mandat
Ved oppnevnelsen fikk det rådgivende utvalget for institusjonsfeltet et bredt mandat om å bistå Kulturrådet i å belyse økosystemet i kulturøkonomien i årene som kommer, og se institusjonsfeltet, kunstnerøkonomien og kulturell og kreativ næring i sammenheng.
Utvalget presenterer totalt 34 tiltak som de, sammen med øvrige satsinger, mener vil kunne bidra til å styrke institusjonssektoren både økonomisk og publikumsmessig.
Blant forslagene trekker utvalgsleder Jørn Knutsen, markedssjef i Den Norske Opera og Ballett, særlig frem tiltakene for å nå ut til flere målgrupper.
- Vi vet at en stor andel av Norges befolkning sjelden eller aldri oppsøker kunst og kultur. Flere av utvalgsmedlemmene leder eller er tilknyttet institusjoner som har tilnærmet fulle saler og god dekning, men noe av det viktigste vi gjør som kulturledere er likevel også å bidra til at kunsten når ut til stadig flere og til å rekruttere et nytt publikum. Hvis disse innspillene kan bidra til at man når ut til flere målgrupper, så er vi fornøyde, sier Knutsen.
Han erkjenner samtidig at det har oppstått noe friksjon og uenigheter når ressurspersoner med så bred erfaringsbakgrunn og ulike roller skal møtes for å diskutere innspill knyttet til publikum og målgrupper, og ikke minst inntekter, finansiering og økonomi.
Når sluttrapporten nå foreligger, er jeg uansett sikker på at nettopp bredden i utvalget, og noe av friksjonen i diskusjonene, har bidratt positivt til at innspillene står som de gjør, og at det driver utviklingen fremover, sier utvalgslederen.
34 konkrete tiltak
De tolv anbefalingene er tatt ned i 34 konkrete forslag til tiltak, som berører viktige temaer som en kunnskapsbasert utvikling, større mangfold, digitalisering og innovative formidlingsprosjekter, internasjonalt samarbeid, en utvidelse av institusjonenes nettverk til partnere innen reiseliv, kunnskap og teknologi, samt tiltak som støtter opp under det grønne skiftet.
Det er også lagt særlig vekt på tiltak og aktiviteter rettet mot synlige minoriteter og grupper som representerer flerkulturelt og etnisk mangfold, samt nasjonale og etniske minoriteter og urfolk. Det samiske perspektivet dekkes også i et eget innspill om styrket inntektsgrunnlag og markedstilgang knyttet til feltets grenseoverskridende natur.
Om utvalget
Rådgivende utvalg for institusjonsfeltet består av seksten ressurspersoner som har bakgrunn fra ulike kulturinstitusjoner og interesseorganisasjoner, fra det frie feltet, forskning, festivaler og spel og forretningsutvikling.
Medlemmene har gjennom sin ekspertise bidratt med anbefalinger og innspill for institusjonsfeltet. Representantene er oppnevnt på fritt og selvstendig grunnlag, og ut fra et ønske om en bred sammensetning basert på mangfold og spredning geografisk, demografisk og blant institusjonstypene
Utvalgets virksomhet er konsentrert om programmerende, produserende og formidlende kunst- og kulturinstitusjoner med helårsdrift og fast ansatte.
Medlemmer
- Jørn Knutsen, utvalgsleder, markedssjef Den Norske Opera og Ballett (Oslo)
- Åse Kamilla Spjelkavik Aslaksen, kurator Trafo kunstproduksjon (Asker)
- Pia Bergersen, tidligere direktør Aller Live (Oslo)
- Rhiannon Edwards, direktør Virke kultur og opplevelser (Virke) (Oslo)
- Ante Giskeødegård, gründer og eier Momentium festival (Ålesund)
- Elisabeth E. Hansen, teatersjef Trøndelag Teater (NTO) (Trondheim)
- Thea Hjelmeland, kunstner og musiker (Bergen)
- Kirsti Mathiesen Hjemdahl, daglig leder Cultiva (Kristiansand)
- Christina Hætta, leder Samerådets kulturavdeling (Sápmi)
- Karl Kallhovd, assisterende museumsdirektør Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (Museumsforbundet) (Oslo)
- Anne Marit Mevassvik, direktør kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune, tidligere direktør Stiklestad Nasjonale Senter (Steinkjer)
- Javad Mushtaq, grunnlegger og daglig leder MAK (Mangfold, ambisjon, kompetanse) (Oslo)
- Thomas Talawa Prestø, kunstnerisk leder Tabanka Dance Ensemble (Oslo)
- Ingrid Røynesdal, administrerende direktør Oslo Filharmonien (Spekter) (Oslo)
- Gitte Skilbred, kommunikasjons- og markedsdirektør MUNCH (NPU) (Oslo)
- Erik Ulfsby, teatersjef Det Norske Teater (Oslo)
Om Kulturrådets kulturøkonomiprosjekt
Kulturøkonomiprosjektet er et treårig utviklingsprosjekt som startet opp i 2019, og en del av Kulturrådets satsning på kulturell og kreativ næring. Prosjektets leveranser skal bidra til at Kulturrådet i større grad kan legge til rette for at aktører i kunst- og kultursektoren styrker sitt inntektsgrunnlag og for at kunst og kultur kan nå ut til et større og bredere marked.
Prosjektet skal kartlegge og analysere arbeid med salg, distribusjon og formidling i kultursektoren og se på virkemidler som kan stimulerer til innovasjon, forretningsutvikling og økt inntjening. Målet er å utvikle apparatet rundt utøvende og skapende kunstnere og øke kunnskapen om kulturell og kreativ næring.
Etter endt prosjektperiode skal det leveres en sluttrapport som oppsummerer alle erfaringer og gir tydelige anbefalinger til Kulturrådets videre arbeid med kulturell og kreativ næring. Det uavhengige utvalgets rapport, vil være en del av denne leveransen.