Nødløsninger med langtidsvirkninger?
Prosjektet «Nødløsninger med langtidsvirkninger» skal undersøke hvordan musikere opplever direktestrømmede konserter i koronatiden og hvilke langsiktige virkninger de nye erfaringene kan gi.
Medvirkende:
Hendrik Storstein Spilker (NTNU) og Yngvar Kjus (UiO)
Prosjektbeskrivelse:
Smitteverntiltakene i forbindelse med koronaepidemien gjorde at musikkartister brått mistet den for mange viktigste delen av inntektsgrunnlaget sitt – muligheten til å opptre live. Denne situasjonen utløste i løpet av kort tid en bølge av kreativitet og oppfinnsomhet, der artistene i helt ny skala tok i bruk digitale verktøy for å samhandle, opptre for publikum og kommunisere med fans og følgere. Nye scener for direktestrømmete konserter har dukket opp nærmest daglig som nødløsninger, som har fenget både kriserammede artister og et sulteforet publikum. Strømmetall fra disse opptredenene viser at de ofte har evnet å samle et betydelig og betalingsvillig publikum, og artistene forteller om mange positive og også delvis overraskende tilbakemeldinger på konsertene. Noen av tilbakemeldingene kan uten tvil også peke utover den aktuelle krisesituasjonen – for eksempel de som har gått på opplevelsen av en ny type uttrykk, kontakt og intimitet, eller de fra folk som på grunn av avstand, handicap eller av andre årsaker ikke vanligvis kan være til stede på konserter, som nå har fått være konsertgjengere lik linje med annet publikum.
Prosjektet «Nødløsninger med langtidsvirkninger» vil fokusere på artisters erfaringer med å opptre via strømming og forholde seg til og kommunisere med publikum på nye måter, supplert med erfaringene til initiativtakerne bak livestrømmingsscener med det samme. Det vil svare på spørsmål som: Hvilke fordeler og ulemper opplever artistene med å opptre og kommunisere digitalt? Hva slags lærdommer trekker de med seg? Vil den digitale læringskurven som mange artister har vært gjennom, kunne ha noen langtidsvirkninger for forholdet mellom artister og publikum? Ser vi fremveksten av nye formidlingsmønstre der direktestrømming av musikkopptredener både av mer planlagt og mer uformell karakter får en mer sentral plass i musikklivet? Og vil situasjonen lede til noen endringer i etablerte makt- og ansvarsforhold innen musikkbransjen?