Essay
Kvaliteter med liten «k»
Kvalitet finnes ikke bare i kunsten, men også i de mange prosaiske øyeblikkene som omgir den kunstneriske tilblivelsen, sier gallerist Eivind Furnesvik i vår essayserie om kvalitet.
Jeg har sluttet å tenke kvalitet i entall med stor «K» og lært meg å verdsette kvaliteter i flertall med veldig liten «k». For mens diskusjonene om og definisjonene av «kunstnerisk kvalitet» uunngåelig fokuserer på prosess eller produkt, har det å lede et galleri i tolv år lært meg at kvalitetene i de mange prosaiske øyeblikkene som omgir de poetiske øyeblikkene av kunstnerisk tilblivelse, har like stor verdi:
- Når en gammel transportkasse passer perfekt for en annen transport med helt andre kunstverk.
- Når du selger ett kunstverk som er mer enn fem år gammelt (og som du dermed har flyttet omkring, smått og stort, mer enn tyve ganger).
- Når du spiser den første pølsen i brød under messen i Basel (hvit kalvepølse fra St. Gallen med rundstykke og sennep).
- Når du pensjonerer en datamaskin som du har brukt i mer enn fire år og dermed stått i mot Apples press om å bytte oftere.
- Når du bare trenger dagslys for en maleriutstilling om våren.
- Når du passerer mer hundre sendte e-brev i løpet av en dag (hvert av dem nokså unik i sin utforming).
- Når foreldre av kunstnere både er stolte og overkommer følelsen av å ikke helt høre hjemme i et kunstgalleri på en åpningskveld.
- Når du har tid til å lage lunch for de ansatte og kunstneren i en uke med montering av ny utstilling.
- Når besøkende kommer på sykkel for en åpning.
- Når en ølkasse atter viser seg som det beste mål for hengehøyde av et maleri – 40, 30 eller 22 cm. Et maleri skal sentreres etter solar plexus, hevdet Mark Rothko, ikke øynene dine.
- Når du kan se hvordan besøkende beveger seg gjennom en utstilling, ved å følge fotavtrykkene på gulvet.
- Når du kan by på en skål med Twist i et møte – uten at den allerede er utplukket.
- Når du kan si nei til andre møter (de fleste er unødvendige).
- Når du finner tid til å ringe en kunstner mens du lufter hunden langs Akerselva.
- Når du kommer deg opp tidlig nok til å se soloppgangen på sykkel på vei ut til Key Biscayne og rekker en kaffe på veien tilbake til hotellet før messen åpner i Miami Beach.
- Når kunstnere som ble kjent gjennom å være representert av galleriet blir venner.
- Når du besøker Metropolitan Museum of Art i New York like før det stenger og det nesten ikke er besøkende igjen, og du har så lite tid at du bare rekker å se én enkelt avdeling, men til gjengjeld kan se den grundig.
- Når kollegaer anvender en rød halvsirkel som symbol på at et verk er reservert (av en eller annen grunn får det meg i godt humør).
- Når kunstnere blir mer begeistret av å se sitt eget verk rammet inn, enn for selve verket som de har laget (under forutsetning av at de faktisk er fornøyd med verket).
- Når hunden går og legger seg til å sove i galleriet (som regel på en flekk hvor solen skinner).
- Når din koffert er den første på bagasjebåndet på Gardermoen, og du rekker hjem ett flytog tidligere etter reise.
- Når en travel lørdag etter åpningsdagen kommer til veis ende kl. 16.00, og det er anledning til å låse døren, åpne en øl og se Manchester United spille i en tv-sendt kamp.
Last ned essayet i utskrifstvennlig versjon (pdf).
Eivind Furnesvik er utdannet kunsthistoriker, og eier og driver galleriet STANDARD (OSLO).