Konservative boklesere og sterkt hjemmemarked

I rapporten Litteratur i tall 2013 er den samlede omsetningen i norsk litteraturbransje i 2013 kartlagt. Den norske litteraturbransjen omsatte totalt for 6,1 milliarder kroner.

Det finnes en del statistikk over litteraturbransjen som Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen har utarbeidet tidligere, men denne rapporten gir en bedre oversikt over salgsinntektene.

– Noe av det som er interessant med denne rapporten er at vi endelig har reelle salgstall fra bokhandlene. Det er viktig å ikke bare se på boksalget fra forlag til bokhandel, men på selve omsetningen av litteratur, sier Anne Oterholm, medlem av Kulturrådet og leder for Forfatterstudiet i Tromsø. Hun er tidligere leder for Forfatterforeningen (2005-2012) og har vært en del av referansegruppen til rapporten Litteratur i tall 2013.

Oterholm mener rapporten vil være et viktig verktøy når man skal utvikle markedet, både politisk og strategisk. Hun mener det er bra at det er en ekstern aktør og ikke bokbransjen selv som gjør dette.

Konservative boklesere

I 2013 utgjorde selve omsetningen av bøker 6 milliarder kroner, og er den desidert største inntektskilden. 53 prosent av omsetningen av bøker skjer gjennom en bokhandel.

– På enkelte områder er den norske bokleseren konservativ. Det kommer kanskje tydeligst frem når man ser på  omsetningen av digitale bøker, som foreløpig er veldig lav. Det er ganske sikkert et felt som kommer til å utvikle seg i årene fremover, men foreløpig foretrekker folk flest papirboken, sier Oterholm.

De siste årene er e-boken og utenlandske nettbokhandlere blitt beskrevet som trusler for den norske bokbransjen. Tallenes tale viser at de ikke er lite store trusler som antatt: den digitale omsetningen av bøker er ikke overraskende langt mindre enn i musikkbransjen:  227 millioner og står for 4 prosent av de totale inntektene fra salg av bøker.

E-boksalget er veldig lite, og en relativt stor del av de fire prosentene er fagbøker og skolebøker. Mange har vært engstelige for at utenlandske nettbokhandler skulle utgjøre en trussel for de norske. Når en ser på tallene i rapporten utgjør direkte privatimport kun fem prosent av omsetningen. Hadde dette tallet for eksempel vært opp mot 50 prosent, kunne en med rette ha diskutert om salget av litteratur på blant annet engelsk utgjorde en trussel for salg av litteratur på norsk. Men disse tallene er det ikke så relevant ennå. Men det vil imidlertid bli veldig interessant å følge dette tallet, sier Oterholm.

Sterkt hjemmemarked

Statistikken viser at den norske litteraturbransjen har et sterkt hjemmemarked, mens eksportvirksomheten står for en relativt liten del av omsetningen. I 2013 utgjorde eksport av litteratur 1,3 prosent av den samlede omsetningen i bransjen. Inntektene fra direkteeksport, salg til utenlandske forhandlere, utgjør mesteparten av eksportinntektene. Eksportinntektene til forfattere med utenlandske agenter, som for eksempel Jo Nesbø, Karl Ove Knausgård og Unni Lindell, inngår ikke i denne oversikten. Oterholm mener eksporttallene ville åpenbart blitt høyere om disse eksportinntektene også ble tatt med i rapporten

– Det er trolig enkelte av disse forfatterne som står for den største eksporten. Det er imidlertid ikke vanskelig å se at eksportinntektene uansett ville ha vært lave sammenliknet med tallene i hjemmemarkedet. Det er interessant å se dette i forhold til Norlas oversettelsesstøtte. Ifølge Norla ble det innvilget støtte til 343 skjønnlitterære oversettelser i 2014, det betyr at det oversettes nesten en norsk skjønnlitterær bok hver eneste dag hele året! De fleste av dem selger åpenbart ikke i store opplag. Titlene er likevel med på å bygge norsk litteratur og norske forfatterskap i utlandet. De sørger for at også norsk litteratur er en del av det internasjonale samfunnet, at norsk litteratur deltar i «samtalen» utenfor Norge. Og så er det altså i tillegg plutselig enkelte av disse norske bøkene som selger i store volumer, og skaper inntekter for enkeltforfattere og agenter og forlag, sier Oterholm.

Savner bredde i strømmetjenester

Mens musikkbransjen opplever en stadig vekts i strømming av musikk, ligger strømming av e-bøker og lydbøker i 2013 på null. For noen år siden lanserte Cappelen Damm og Aspiro den norske lydbokspilleren Ordflyt. Nå har tjenesten fått nytt navn: Storytel, og omfatter også e-bøker. For 169 kroner i måneden kan man lytte og lese ubegrenset i en måned. Oterholm tror ikke strømmetjenesten slik den ser ut i dag, vil få like stor oppslutning som musikkstrømmetjenestene.

– Storytel mangler foreløpig bredden i norsk litteratur. En del forlag ønsker ikke å legge ut sine bøker i en strømmetjeneste som eies av et annet forlag, og som dermed tar ut en god del av fortjenesten. Det er umulig å få bredde i utvalget når man ikke har med forfatterne fra alle de store forlagene. Det vil nok ta litt mer tid å få til en vellykket strømmetjeneste for litteratur. Kanskje vil en ekstern aktør kunne tilby et bredere utvalg enn en forlagseid, sier hun.

Rom for forbedringer

Når det gjelder fremføringsinntekter er målingene i de to rapportene annerledes. I «Litteratur i tall 2013» måles fremføringsinntektene etter forfatternes utbetalte honorarer fra ulike oppdrag gjennom Norsk Forfattersentrum. I musikkstatistikken måles dette i billettinntekter.

– For å få en god nok oversikt over hva forfatterne tjener på ulike opptredener på festivaler og biblioteker, må man utvikle neste års rapport. I denne rapporten er ikke honorarene som er betalt utenom Norsk Forfattersentrum tatt med. Rapporten sier at en av grunnene til at det ikke er mulig å bruke billettinntekter som utgangspunkt for å beregne omsetningen på dette feltet, er at det er utrolig mange gratisarrangementer for litteratur. Det er nemlig mange som ønsker at litteraturarrangementer skal være gratis slik at flest mulig skal få tilgang. Den demokratiske tanken om at litterære arrangementer skal være tilgjengelig for alle står veldig sterkt, sier Oterholm.

– Hva tror du litteraturbransjen kan lære av musikkbransjen basert på disse to rapportene? Man ser jo blant annet at omsetningen i musikkbransjen har sunket på fysisk salg og nedlastning, men øker på strømming og konserter?

– Mange har sagt i flere år at litteraturbransjen må lære av musikkbransjen. Det er sikkert sant på noen måter. Men jeg tror ikke litteraturopplesning har riktig det samme potensialet som konsertscenen har. Det er store forskjeller på de to kunstfeltene, men det vi kan lære av musikkbransjen er å ikke være redd for den digitale utviklingen, og sørge for å utvikle gode forretningsmodeller som gjør tilgangen til litteratur så enkel som mulig for leserne, uansett hvilket format de vil lese i, sier hun.

Her kan du lese mer om prosjektet Musikk og litteratur i tall

Her kan du lese NORLAS innlegg til lanseringen av Litteratur i tall 2013

Her kan du lese Bokhandlerforeningens kommentar til rapporten under lanseringen av Litteratur i tall 2013

Fakta: «Litteratur i tall 2013»

Rapporten er utarbeidet av Rambøll for Kulturrådet og Kulturdepartementet. Sentrale bransjeaktører og organisasjoner har vært involver i arbeidet gjennom bransjereferansegrupper. Kulturrådet har i samarbeid med Rambøl også oppnevnt en felles fagreferansegruppe.

Rambøll har utarbeidet statistikk for musikkbransjen fra og med 2012. Dette er den første rapporten over litteraturbransjen.

Rapporten beregner den samlede omsetningen og inntektskildene i den norske litteraturbransjen ved å samle inn omsetningsstatistikk innen tre hovedkategorier: salgsinntekter, fremføringsinntekter og opphavsrettsinntekter.

• Total omsetning: 6,1 milliarder kroner.
• Salgsinntekter: 6 milliarder kroner.
• Fremføringsinntekter: 23,7 millioner kroner.
• Vederlagsinntekter: 127 millioner kroner.