Rom for og innramming av kunst – kunstens transformative kraft
Hva gjør fysisk infrastruktur og kunstarenaer med kunsten? Hva gjør kunst med vår forståelse av romlighet og bevegelsesrom? Og på hvilke måter samspiller de ulike kreftene som skal til for at ulike kunstarenaer oppstår?
Resultater fra prosjektet er utgitt i to publikasjoner:
Arena, kunst og sted - hovedrapport
Arena, kunst og sted - teknisk rapport
Det har over flere tiår blitt satset stort på bygging av nye kunst- og kulturarenaer i Norge. Store statlige, fylkeskommunale og kommunale ressurser er brakt inn i arbeidet med å utvikle ny infrastruktur for kunst og kultur. Også den økende interessen for å etablere litteraturhus kan forstås som en del av dette bildet.
Parallelt med utviklingen av fysisk infrastruktur til kulturformål har det skjedd store endringer i måten kunst produseres og formidles på. Nye kunstpraksiser beveger seg ut av scenerom og gallerirom og utfordrer etablerte forestillinger om hva som kjennetegner en formidlingsarena. For det kulturpolitiske virkemiddelapparatet er det en utfordring at disse to prosessene bare tidvis ser ut til å stå i en relasjon til hverandre.
I forskningsprosjektet Rom for og innramming av kunst adresseres noen av disse utfordringene. Gjennom fire case studier og en breddestudie vil forskergruppen se nærmere på forholdet mellom:
- etablering og drift av ulike typer produksjons- og formidlingsarenaer
- formidlingsbehovene og ambisjonene som eksisterer i kunstfeltet selv
Deltakere
Prosjektet gjennomføres av en tverrfaglig sammensatt forskergruppe ved Uni Rokkansenteret, på oppdrag fra Norsk Kulturråd.
Forskere:
- Ole Brekke (prosjektleder), Uni Rokkansenteret
- Gry Brandser, Uni Rokkansenteret
- Professor Jan-Kåre Breivik, Høgskolen i Bergen
- Anne Homme, Uni Rokkansenteret
- Professor Aslaug Nyrnes, Høgskolen i Bergen
- Svein Ivar Angell, Uni Rokkansenteret