– Kultursamarbeid gjør Europa bedre

- Det har vært en travel dag på stand, forteller en fornøyd Marek Góźdź fra kulturdepartementet i Polen. 

Han representerer en av de ni samarbeidslandene i Sentral-Europa og Portugal som Norge skal etablere kulturprogram sammen med. Utlysninger blir tilgjengelige fra høsten 2018. Gjennom hele dagen kunne deltakerne på konferansen gå på stands og snakke med representanter fra samarbeidslandene som jobber med utlysningene i sine land. Her kunne deltakerne på konferansen få informasjon om hva som blir fokuset i de nye kulturprogrammene for samarbeid med Norge, hva som skjer på kulturfeltet i landene, og få råd om hvordan finne en samarbeidspartner.

Polen er interessert i kultursamarbeid innenfor ulike kultursbransjer og Góźdź viste frem en bunke visittkort fra mange spennende potensielle samarbeidspartnere som han hadde møtt på konferansen.

Også Plamen Pancy fra det bulgariske kulturdepartementet kunne fortelle om stor interesse for kunst- og kultursamarbeid fra norske kunst- og kulturaktører. 

- Vi i Bulgaria er denne gang spesielt interessert i kultursamarbeid innen museumssektoren, kunstgallerier og biblioteksbransjen, forteller Pancy. Han trekker blant annet frem digitaliseringen i norske museum som et interessant tema for kulturutveksling. Også han var strålende fornøyd med all interessen rundt samarbeid med Bulgaria.

Kunst er per definisjon internasjonal

Begge representantene fikk en prat med kulturminister Trine Skei Grande og klima- og miljøminister Ola Elvestuen som tok en runde på stands etter sine innlegg på konferansen. Ministrene la, fra scenen, begge vekt på at midlene går til samarbeid på kulturfeltet og skal tilføre muligheter og kompetanse også til norsk kultursektor. Kulturminister Trine Skei Grande fremhevet også EØS-midlene som en mulighet for norsk kultursektor til å delta i den europeiske debatten om ytringsfrihet og kunstnerisk frihet.

-Vi må huske at kunst per definisjon er internasjonal, sa kulturministeren.

Hvilke utfordringer møter kunst- og kulturaktører i Sentral-Europa?

Hva skjer i kulturfeltet i Sentral-Europa nå, og hvor er det aktuelle møtepunkter med norske kunst- og kulturaktører? Hvordan står det til med kunstens vilkår – og med kunstnerens? Dette var noen av spørsmålene som ble diskutert under konferansen. 

Den latvisk-norske filmskaperen Ilze Burkovska Jacobsen gav eksempler fra Latvia, hjulpet av klipp fra sin animerte dokumentarfilm "My favourite war" på hvordan det var å vokse opp med begrenset ytringsfrihet under den kalde krigen. 

- Kunst- og kulturarbeidere var instrumentelle i å formidle håp selv under den sensuren vi levde under, fortalte Jacobsen.

I paneldebatten «Kultur, demokrati og ytringsfrihet» ble det diskutert hvordan kulturfeltet i Sentral-Europa gjennomgikk overgangen til demokrati, hva som er utfordringer i dag, og muligheter for samarbeid med den norske kultursektoren.

Deltaker i panelet var blant annet den svenske poeten og skribenten Cecilia Hansson som har skrevet bok om kunst og politikk i Sentral-Europa. I perioden 2018-2021 er avsetningen på EØS-midler til kultur på cirka 364,8 millionar kroner i den overbevisning at kultursamarbeid gjør Europa bedre.  -Men det er viktig å forstå det politiske alvoret, manet Hansson.