Søknadsvurdering under lupen i Romania

Siden Polen annonserte utlysning av EØS-midler som første land sommeren 2012, har ni land tilbudt internasjonale samarbeidsmuligheter for norske kulturaktører gjennom EØS-midlene.

Med hvert land har det kommet flere innretninger på programmene som har gitt store valgmuligheter for søkere, men også ulike rammer å forholde seg til.

Hva betyr dette for søknadsvurderingen? Finnes det likhetstrekk i hvordan å vurdere et godt prosjekt når det er snakk om internasjonale prosjektsamarbeid? 

Kulturdepartementet i Romania arrangerte et seminar 7. -8. mai der 50 uavhengige fageksperter fra hele det rumenske kunst- og kulturfeltet var deltok. De fikk høre ulike perspektiver og erfaringer fra fagpersoner som har vurdert søknader i kulturutvekslingsprogrammene med Polen, Spania og Latvia. Rumenske uavhengige fageksperter er nå i gang med å vurdere søknader i det rumenske kulturutvekslingsprogrammet og samlingen i mai var et ledd i forberedelsene til dette.

Mer som samler enn som skiller

Fra Norge deltok musikkviter Hild Borchgrevink og Jørgen Knudsen, leder for Dansefestival Barents. De er to av de sytten norske ekspertene som har vurdert søknader i kulturutvekslingsprogrammet med Polen, og begge har lang erfaring i å vurdere søknader til internasjonale og internasjonale støtteordninger.

I sin presentasjon rådet de norske representantene de rumenske ekspertene til å vurdere om søknadene var tydelige på hvilke målgrupper søker ønsker å nå og effekten av aktivitetene i prosjektet.

- Vi fortalte dem om hvordan fagutvalgene i Kulturrådet arbeider, og hvilke utfordringer vi som norske fageksperter har hatt i møte med EØS-programmet. Det var inspirerende å merke at de stilte spørsmål som vi like gjerne kunne ha stilt. Vi fikk kloke spørsmål om ting vi selv har diskutert, for eksempel hvordan man egentlig skal definere kriterier som mangfold og minoriteter, forteller Hild Borchgrevink om samlingen.

Kunstnerisk kvalitet viktigst

I kulturutvekslingsprogrammene varierer utformingen av vurderingskriteriene. Noen kriterier speiler prioriteringer på nasjonalt nivå og hvordan det nasjonale kulturfeltet er organisert. Andre er hovedkriterier som legger felles føringer for søknadsvurderingen i alle programmene, som kunstnerisk kvalitet, graden av samarbeid, og mangfold.

I diskusjonene kom det frem at av vurderingskriteriene, har ekspertene vektlagt mest kunstnerisk kvalitet. De var også samstemte i at kvalitet er et sammensatt begrep som óg må vurderes i lys av andre elementer, som samarbeidet mellom prosjektpartnere, hvordan mottakergrupper blir involvert i prosjektet og geografi. Samtidig kan det finnes ulikheter i hvordan begrepet kunstnerisk kvalitet blir vurdert.

– Opplever du at det er forskjeller i vurdering av kunstnerisk kvalitet mellom fageksperter fra ulike land?

– Helt klart, og det ble også uttalt flere ganger, men det var kun tid til å bekrefte at de finnes uten nærmere utdyping. Det ville ha vært interessant å vite hvordan de forskjellige fagekspertene tilnærmer seg det hele i praksis, sier Jørgen Knudsen.

Variasjoner mellom kulturutvekslingsprogrammene viser seg også på det administrative nivået. Kulturutvekslingsprogrammene med Latvia og Romania er to av programmene som kun har fageksperter fra den nasjonale kultursektoren. Andre land, som Polen og Spania, har brukt eksperter fra både donor- og mottakerland.  Flere ga uttrykk for at vurderingsprosessen har vært annerledes enn å vurdere søknader i nasjonale støtteordninger, hvor man allerede kjenner godt til kulturfeltet fra tidligere.

– Etter seminaret i Romania tenker jeg at vurderingene bare kunne blitt bedre hvis fageksperter fra ulike land kunne diskutere kriteriene med hverandre, slik man i prinsippet gjør i Kulturrådets fagutvalg. I det hele tatt hadde vi en åpen og kritisk dialog som gjorde meg optimistisk også overfor mer langsiktige, demokratibyggende mål med internasjonale programmer som dette, avslutter Hild Borchgrevink.

Les artikkelen Hva er EØS-midlene?

Eksempler på prosjekter som har fått EØS-midlene finner du i prosjektbanken på Kulturradet.no