Flest kvinner skriver sakprosa for barn og unge

27 bøker ble vurdert til innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge i 2018, og 21 av dem ble kjøpt inn. Av de innkjøpte bøkene var tre fjerdedeler skrevet av kvinnelige forfattere og illustratører. Bare fem av de innkjøpte bøkene på denne ordningen i 2018 ble skrevet av mannlige forfattere.

- Det gis ut mange gode sakprosabøker for barn og unge i Norge, sier Hege Langballe Andersen, seniorrådgiver i Kulturrådets litteraturseksjon. – Samtidig ser vi at de de gode titlene fordeler seg skjevt på de ulike alderstrinnene. Bare én av de innkjøpte bøkene denne gang rettet seg mot barn i barnehagealder. Resten var nokså likt fordelt mellom barn i barneskole- og ungdomsskolealder.

Bare to på nynorsk

Bare to av de 21 bøkene var skrevet på nynorsk, en trend Kulturrådet har sett over flere år. – Dette er for lavt, og ikke representantivt for den generelle litteraturen som utgis i Norge, sier Langballe Andersen.

Ti av de innkjøpte bøkene hadde historie/samfunnsfag som tema, mens fem tok utgangspunkt i naturfaglige emner. To av bøkene handlet om miljø og klima, viser tallene. – Vi ser at temaene som er fremme i samfunnsdebatten også blir tema for faglitteraturen for barn og unge, sier Langballe Andersen. – Disse perspektivene finner vi også i bøker som ikke nødvendigvis har dette som sitt hovedtema.

Innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge har som formål å sikre at det skapes, utgis, spres og leses ny, norsk sakprosa for barn og unge. Ordningen sikrer et inntektsgrunnlag for forlag, forfattere og illustratører. Gjennom innkjøpet til bibliotekene sikrer ordningen at denne litteraturen er tilgjengelig for barn og unge over hele landet.

Se hvilke bøker som ble kjøpt inn her.