Mener de estetiske verdiene i skolen er under press

Rådet og Kulturrådets fagadministrasjon har gått sammen om å levere et høringssvar til Kunnskapsdepartementets utkast til ny generell del av læreplanverket. Høringsutkastet, som har tittelen «Overordnet del – verdier og prinsipper», legger føringer for opplæring i fag og prinsipper for skolens pedagogiske praksis. Høringsfristen gikk ut 12. juni.

Les høringssvaret her

Kulturrådets høringssvar tar utgangspunkt i at skolen er en av de viktigste kulturinstitusjonene våre, og at skoledebatten derfor handler om hvilket samfunn vi vil ha og hvilket menneskesyn vi vil skape for fremtiden. For Kulturrådet er det viktig at kunst og kultur har en vesentlig plass i skoleverket, ikke bare i de praktisk-estetiske fagene, men som en overgripende verdi.

- Barn og unge er et satsningsområde for Kulturrådet. Vi anser skolen som den viktigste kulturbæreren i samfunnet, og etterlyser en tydeligere bevissthet om kunsten og kulturens rolle i opplæringen. Kulturrådet stiller seg for eksempel undrende til at opplæringen i grunnleggende ferdigheter skal begrenses til lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Vi mener at det å synge, spille, tegne, male, modellere, dramatisere, dikte og danse også er grunnleggende verktøy for læring, sier rådsleder Tone Hansen.

Høringsutkastet mangler kunst og kulturfaglig forankring

Kulturrådet har lagt merke til nylige politiske signaler om å satse sterkere på de praktiske og estetiske fagene og deres læringstradisjoner. Men denne intensjonen er vanskelig å finne igjen i høringsutkastet fra Kunnskapsdepartementet. Dokumentet vektlegger i liten grad de estetiske og praktiske sidene ved læring. Dette samsvarer etter Kulturrådets syn dårlig med samfunnets utvikling for øvrig, der satsinger som Kulturløftet, Den Kulturelle Skolesekken og innføringen av kulturskoler i alle kommuner har vektlagt og styrket kunsten og kulturens betydning.

Begrenset tilnærming til læring

I sitt høringssvar påpeker Kulturrådet at dokumentet har en noe snever og begrensende tilnærming til hva læring er, og hva det å være et skapende menneske innebærer. Å lære er også en sammensatt sanselig erfaring. Dette mener Kulturrådet bør eksplisitt anerkjennes, slik at også kroppslige, estetiske og praktiske prinsipper for læring blir overgripende for alle fag. Slik kan bredden i elevenes kompetanse og fundamentet for fremtidige valg utvides. Barn og ungdom skal støttes i utviklingen av sin identitet gjennom å få uttrykke seg kunstnerisk.

Det er viktig med en skolekultur som ser at den enkelte elevs personlige evner og egenart er en forutsetning for at de skal kunne realisere både sine egne og samfunnets mål.

Verdigrunnlaget i skolen er historisk begrunnet

Kulturrådet stiller også spørsmål ved det kristen-humanistiske grunnsynet i skolen. Det fremstår som historisk begrunnet og ikke helt i samsvar med dagens befolkningssammensetning og utfordringer knyttet til kulturelt mangfold. Norsk kultur vil i årene som kommer være langt mer heterogen med hensyn til referanser, livssyn og kulturelle praksiser enn bare for noen tiår tilbake. Kulturrådet mener at opplæringens verdigrunnlag derfor bør formuleres mer livssynsnøytralt.

Kulturrådet har forventninger til at den overordnede delen av ny læreplan vektlegger og tydeliggjør skolens rolle som både kulturbærer og fornyer. Dette må innebære en anerkjennelse av betydningen de praktiske og estetiske områdene har for elevenes læring.

Les høringssvaret her

Kulturrådets tidligere høringssvar til Ludvigsenutvalgets rapport om Fremtidens skole finner du her