Kunst og kultur for barn og unge i Kulturfondet 2017

I 2016 hadde Kulturvernavsetningen en engangsutlysning der 2 mill. kroner ble tildelt prosjekter for og med barn og unge. Det har i 2017 ikke vært en tilsvarende satsing, og tilfanget av søknader med barn og unge som tydelig målgruppe, eller med aktiv involvering av barn og unge, har vært lav. Det er derfor positivt at det blant disse få søknadene finnes eksempler på tunge og utprøvende formidlingstiltak med overføringsverdi til kulturvernet som helhet. Tildelingsprosenten for søknadene som retter seg mot barn og unge har dermed vært høy, og total tildelingssum i 2017 fra kulturvernavsetningen er på 1, 22 mill. kroner. Det er særlig tiltak som tar ibruk ny opplevelses-teknologi (augmented reality, virtual reality, 3D-film og spillteknologi) som søkere relaterer til formidling til barn og unge.

Den totale bevilgningssummen til barne- og ungdomsprosjekter fra musikkavsetningen har økt betydelig fra 2016 til 2017; fra 13,3 til 19,2 mill. kroner. Økningen gjelder innen alle fire søknadsrunder i fondet, selv om kun en av søknadsfristene hadde en egen øremerket satsing.

Øremerking av midler

Til første søknadsfrist for 2017 ble det etterlyst flere prosjekter for og med barn og unge innen ordningene Andre musikktiltak, Bestillingsverk og produksjonsstøtte og Arrangørordningen. Det ble øremerket tilsammen inntil 2,5 mill. kroner, fordelt på disse tre ordningene.

Det var særlig ordningen Andre musikktiltak som mottok mange søknader som resultat av denne etterlysningen, men det var også en tydelig økning på ordningen Bestillingsverk og produksjonsstøtte. Mange av søknadene til Andre musikktiltak gjaldt en eller annen form for opplæring av barn og ungdom, og var således litt på siden av Kulturfondets formål. Innen ordningen bestillingsverk og musikkproduksjon var det variasjon i måten de ulike prosjektene rettet seg mot barn og unge, men ofte gjelder det teaterforestillinger, musikk til korps og prosjekter hvor unge musikere tar del i fremføringen.

Det hadde vært ønskelig med enda flere, gode søknader som resultat av den utlyste øremerkingen. Utvalgene hadde en streng praksis i fordelingen av de øremerkede midlene – kun de prosjektene for barn og unge som traff målsetningene i utlysningen ble regnet som tildelinger innenfor de øremerkede midlene. Andre prosjekter for barn og unge fikk tildelt midler fra den ordinære avsetningen. Dermed ble noe av den øremerkede summen holdt igjen til en senere utlysning i 2017. Dette ble gjort for at ikke total tildelingssum til prosjekter for/med barn og unge skulle begrense seg til kun de øremerkede midlene, og dermed resultere i en nedgang i total tildelingssum fra musikkavsetningen i 2017.

Mange av prosjektene som kom inn til den første øremerkede utlysningen hadde for lav kvalitet. De var lite nyskapende, og manglet generelt refleksjoner omkring målgruppen barn og unge. Men diskusjonen rundt disse søknadene var en nyttig og interessant erfaring, som ga både administrasjon og utvalg innsikt i eget ståsted, og hvilken type musikkprosjekter en ønsker å støtte gjennom Kulturfondet. Erfaringen ble også et viktig ledd i utviklingen av administrasjonens samtaler med søkerne.

Faglig utvalg for musikk vedtok i september å konkretisere utlysningen ytterligere, og en ny øremerking på inntil 1,4 mill. kroner (2017-midler) ble utlyst til søknadsfristen i desember 2017. Utlysningen henvendte seg særlig til enkeltutøvere og ensembler med en oppfordring om å skape produksjoner for barn og unge innen ordningen Bestillingsverk og musikkproduksjon og i samarbeid med barn og unge innen ordningen Andre musikktiltak – prosjektstøtte.

Musiker- og ensemblestøtte

Musikkutvalget for musiker- og ensemblestøtte har gjennom hele 2017 sett etter gode prosjekter for barn og unge, og ønsker flere gode søknader fra alle sjangre med et større konsertomfang der konsertene er åpne for et allment publikum. Utvalget diskuterte muligheten for å øremerke en sum i 2017 til dette formålet, men ønsket å avvente til resultatet av de øremerkede midlene innen Bestillingsverk og produksjonsstøtte forelå. Om denne utlysningen resulterer i konsertprosjekter med turnébehov vil det være mulig å prioritere prosjektene innenfor musiker- og ensemblestøtten, eventuelt med en utvidet ramme.

Det er gitt virksomhetsstøtte (aktivitet og drift for hele året) til to rene barneprosjekt i 2017; Meg og Kameraten min og Rasmus og Verdens Beste Band har begge fått 200 000 kroner. Flere andre mottakere av virksomhetsstøtte har også deler av sin aktivitet for barn og unge, for eksempel Raknes, Bit20, Ensemble Neon og Agder Camerata. Det er gitt ulike turnétilskudd til barn og unge prosjekt, blant annet.:

Mandarinsaft kr 80 000

Karoline Krüger - Labyrinter! - høst 2017 og vår 2018         kr 100 000

Izabell - 2017 kr 100 000

Lekerommet - juli 2017 kr 40 000

Ensemble Freithoff - høst 2017   kr 150 000

Mandarinsaft - høst 2017 kr 130 000

Du og jeg og vi 2 - 3 - 4 - Juli 2017 - januar 2018     kr 100 000

Kriminell Kunst - juni - des 2017 kr 75 000

I tillegg har flere turneer fått støtte der et antall konserter har vært for unge under 18 år.

Skoleprosjekter er ikke prioritert på ordningen, og det har heller ikke vært praksis å støtte skolekonserter gjennom Kulturfondet. Det har likevel vært en viss økning i antall søknader gjennom året til dette, noe som kanskje skyldes at Kulturtanken (tidl. Rikskonsertene) ikke lenger skal være produksjonsenhet for skolekonserter.

Innspillings- og publiseringsstøtte

Innen ordningene for innspilling og publiseringsstøtte har det også i 2017 vært få søknader rettet mot barnepublikumet. Men flere av utgivelsene, særlig innenfor sjangerbetegnelsen populærmusikk, henvender seg for øvrig til et ungt publikum (under 25 år).

Arrangørfeltet

I den første utlysningen av øremerkede prosjekter rettet mot barn og unge var også arrangørordningen inkludert. Men resultatet av utlysningen på denne ordningen var heller at det kom inn flere søknader utenfor ordningens formål, som enkeltkonserter med skolekorps og opplæringstiltak, enn at flere arrangører tok ansvar for et kvalitetstilbud til barn og unge.

Også innen festivalordningen er tendensen at tilbudet til barn og unge ikke nødvendigvis har de samme kvalitetskravene som de øvrige konsertene innen samme festival. Ofte ser det ut til at punktet om barn og unge i ordningens formål tolkes som at utøverne på scenen skal bestå av barn og unge heller enn et kvalitativt godt program for barn og unge.

Administrasjonen vurderte dermed i samråd med Faglig utvalg for musikk at den neste øremerkede utlysningen skulle rettes mot enkeltmusikere og ensembler, og at dette kunne generere flere produksjoner som var aktuelle for arrangørfeltet etter hvert.

Opplæring, rekruttering og talentutvikling

En særskilt problemstilling på musikkområdet er defineringen av ansvar og roller i instrumentalopplæringen. Kulturrådet har på musikkområdet fortsatt forvaltningsansvar for en portefølje av overførte tiltak i Kulturfondet som driver med opplæring, rekruttering og talentutvikling. Siden Kulturfondet ikke egentlig støtter opplæringstiltak, er det krevende å forvalte disse tiltakene på en god måte på deres egne premisser.

En foreløpig opptelling av tildelinger til prosjekter for barn og unge fra scenekunstavsetningen viser en liten nedgang i tildelingssum i 2017 i forhold til 2016. I 2016 var total tildelingssum 26,8 mill. kroner, mens tallet for 2017 er 22,3 mill. kroner. Disse tallene er imidlertid ikke iberegnet basiskompanienes rapporterte aktiviteter, det er kun tildelingen til Cirka Teater som er telt med som eneste tildeling fra basisordningen som retter seg mot barn og unge. Når rapportering fra basiskompaniene for 2017 foreligger og kan sammenliknes med aktiviteten i 2016, vil tallene muligens se annerledes ut.

Scenekunstseksjonen fikk i 2016 tildelt 10,7 mill. kroner, som tilsvarte 47,6% av den tidligere avsetningen for barne- og ungdomskultur. Scenekunstfeltets andel av tildelte midler til barne- og ungdomstiltak i fondet i 2017 var på 33%.  

Selv om denne prosentandelen har sunket, var det fortsatt 19% av den totale scenekunstavsetningen i 2017 som gikk til tiltak og prosjekter for barn og unge, noe som er en betydelig høyere andel enn både musikk (6%) og visuell kunst (2%).

Målgruppen 0-6 år

Innen produksjonsstøtteordningene (fri scenekunst teater/dans og forprosjekt) har det i hele 2017 vært et fokus på scenekunst for de aller yngste (0-6 år). Det har vært begrenset tilfang av gode prosjekter for denne målgruppen, og de to produksjonsstøtteutvalgene - Faglig utvalg for teater og Faglig utvalg for dans - bestemte seg for å etterlyse prosjekter som rettet seg mot barn fra 0-6 år, til siste frist for 2017-avsetningen. Erfaringen med denne etterlysningen viste seg å ikke imøtekomme intensjonen; det kom inn mange søknader, men den scenekunstfaglige kvaliteten var generelt sett for lav, og en stor del av prosjektene hadde en veldig tradisjonell tilnærming til hva scenekunst for barn kan være. Utvalgene og administrasjonen konkluderte med at en slik engangsetterlysning ikke nødvendigvis fører til at etablerte scenekunstnere forholder seg til en for dem ny målgruppe. Det var stort sett scenekunstnere med et allerede etablert forhold til den yngste målgruppen som fikk tildelt støtte til dette formålet den siste søknadsrunden.

Det synes som interessen for den yngste målgruppen også deles av kompetansesentrene for dans, der 6 av 8 sentre i år (2018) har spesielle satsinger rettet mot barn i alderen 0-6 år. Også internasjonale scenekunstarenaer viser interesse for norske produksjoner for den yngste målgruppen, og søknader om støtte fra gjestespillordningen til visninger av disse produksjonene har vært gode.

En generell tendens i første tildelingsrunde 2017 innen ordningen Fri scenekunst var at flertallet av barne- og ungdomsprosjektene var rettet mot ungdomsmålgruppen. Mange av disse tematiserte ensomhet og psykisk helse blant ungdommer i dag.

Verksteder for barn og unge

Som hovedregel støttes ikke verksteder med barn/unge fra scenekunstavsetningen. Dette er ny praksis i forhold til før omleggingen av barne- og ungdomskulturavsetningen, da verkstedsprosjekter med barn og unge hadde en egen støtteordning i Kulturfondet, og også støttet verksteder innen scenekunst. Scenekunstutvalgene har valgt å prioritere produksjonsstøtte til profesjonell scenekunst for barn og unge.

Likevel er det fra scenekunstavsetningen tildelt støtte til et par verksteder for ungdom i 2017, med bakgrunn i at disse verkstedene kan være kilder til kompetanseheving og diskursutvikling for de profesjonelle scenekunstmiljøene som arbeider spesifikt mot ungdomsmålgruppen (Unge Dramatikere og Klassikere for kids – workshop).

Det finnes også eksempler på verksteder med barn og unge som inngår i større kunstneriske overbygninger som har fått støtte. Det er fra forprosjektordningen gitt støtte til et workshopprogram basert på laiv-tradisjonen (Ungdommens underverden), og på ordningen Fri scenekunst er prosjektet KARNEVAL støttet. Her skal kunstnerne utvikle workshops med grupper i bl.a. barnehager, skoleklasser og ungdomsklubber for å lage objekter, musikk og bevegelse som utgangspunkt for et storstilt gateteaterprosjekt.

Total tildelingssum til prosjekter for/med barn og unge innen avsetningen for visuell kunst har økt fra 1,9 mill. kroner i 2016 til 2,9 mill. kroner i 2017. Administrasjonen mener det er sannsynlig at utlysning av øremerkede midler til søknadsfristene i 2017 er hovedårsak til denne oppgangen. Inntil 2 mill. kroner av avsetningen til visuell kunst var i 2017 øremerket prosjekter som reflekterer over barn og unge som publikum og skapende deltakere, og som utfordrer ulike former for tradisjonell tankegang på feltet. I tillegg ble det gitt en tilleggsbevilgning på 400 000 kroner øremerket barne- og ungdomsprosjekter fra rådets disponible midler på rådsmøtet i juni.

På 80- og 90-tallet gjennomførte Kulturrådet to store prosjekter på det visuelle kunstfeltet som satte fokus på barn og unges egen billedskaping (Kunstskoler for barn og ungdom) og på formidling målrettet mot barn og unge (Pilotgallerier). Begge prosjektene satte tydelige spor, kunstskoleprosjektet førte til at visuell kunst kom inn i de kommunale musikkskolene som dermed skiftet navn til kulturskoler. Formidlingsprosjektet Pilotgallerier bidro til utviklingen av metoder som nå er en normal del av alle kunstmuseenes og -institusjonenes formidling.

Søknadstilfanget til prosjekter for barn og unge fra det frie feltet i dag indikerer at det først og fremst er den institusjonaliserte delen av feltet som har ressurser, kunnskapsgrunnlag og erfaring nok til å kunne gjennomføre slike prosjekter. De fleste av museene og institusjonene   på det visuelle feltet befinner seg forvaltningsmessig utenfor Kulturrådets ansvarsområde.

I 2017 har det vært flere aktører i Kulturrådets nedslagsfelt som interesserer seg for det unge publikumet, og det merkes en kvalitetsheving i søknadene i forhold til 2016. Det kan også synes som om etterlysningen av prosjekter for og med barn/unge har nådd flere miljøer i løpet av året. Det har kommet nye aktører og søkere med idéer for og med barn og unge mot slutten av året. Særlig gledelig at flere søknader ønsker å bidra i en diskurs og kunnskapsutvikling om kunstformidling til de unge, og også får tydeligere frem unges rolle som meningsbærende individer i samfunnet og i kunstlivet.

Det er foreløpig en tydelig tendens at aktørene i det visuelle kunstfeltet som søker støtte til prosjekter med og for barn og unge er Oslo-basert. Noen tildelte prosjekter er tverrkunstneriske - i samarbeid med scenekunstnere, og en del er teknologirelatert.

For de fleste aktørene er det nærliggende å rette sine prosjekter mot skolebarn og ungdom, som har en mer utviklet refleksjonskompetanse enn de yngste barna. Det er få søknader rettet mot førskolebarna - en aldersgruppe Kulturrådet tradisjonelt har vært opptatt av, og som ikke har noen nasjonal formidlingsordning gjennom Den kulturelle skolesekken, slik skolebarna og ungdommene har.

Det er få verk innenfor det visuelle kunstfeltet som skapes med en bevissthet om målgrupper. Ideologien om det autonome kunstverket står fortsatt sterkt, og det kommer få substansielle søknader fra enkeltkunstnere. Selv om tildelingssummen har økt, er det fortsatt kun 4% av Kulturfondets totale sum til barne- og ungdomsprosjekter som tildeles det visuelle kunstfeltet.  Motivasjonen bak øremerking av barn- og unge-midler innen visuell kunst var nettopp dette at kunstprosjekter som strekker seg utover ren kunstformidling rettet mot barn og unge fortsatt er ukjent terreng for større deler av den norske samtidskunsten.

Det er i hovedsak gitt støtte til verkstedsbaserte prosjekter, eller prosjekter der de unge medvirkende legger premisser for den kunstneriske prosessen.

Fagutvalgets diskusjon om prosjekter for og med barn og unge har også utviklet seg positivt gjennom 2017. Erfaringen med slike søknader over tid har gitt et bedre diskusjonsgrunnlag, og utvalgsmedlemmene har tatt oppgaven på alvor. De to fagutvalgene for visuell kunst har bestemt at det også skal lyses ut midler til formålet i 2018, med en mer spisset utlysningstekst og et tydelig kvalitativt fokus, men uten en konkret øremerket sum. Det synes som utlysning fortsatt er nødvendig for å etablere et mer stabilt fokus på målgruppen barn og unge i det visuelle kunstfeltet. Første søknadsrunde i 2018 viser foreløpig et tilfang av søknader rettet mot barn og unge som ikke har tilstrekkelig kunstfaglig forankring eller relevans.

En mulig retning videre kan være å i større grad etterlyse prosjekter som overskrider motsetningen mellom kunstnerisk autonomi og målgruppetenkning, hvor det oppstår en felles arena hvor barn og kunstnere begge kan fungere som medskapere av kunsten.

Litteraturavsetningen og litteraturfeltet er det kunstfeltet med lengst tradisjon for øremerking av midler til produksjon av kunst for barn og unge. Dermed er litteraturavsetningen også i 2017 den avsetningen med størst andel tildelinger til barne- og ungdomskultur. Som beskrevet i rapporten for 2016 er det innen litteraturavsetningen en etablert praksis med øremerking til barne- og ungdomslitteratur, både innen produksjonsstøtteordningen (sakprosa for barn og unge), og med egne innkjøpsordninger. Litteraturformidlingsordningen har også formidling til barn og unge som et prioritert formål, men uten samme øremerking.

Det er likevel en liten nedgang i tildelingssum til prosjektbasert støtte til målgruppen barn og unge innen avsetningen for litteratur. Avsetningen til innkjøpsordningene for barne- og ungdomslitteratur er økt, på bakgrunn av friske midler fra Stortinget direkte øremerket forfatterhonorar, samt rådets egen prioritering av innkjøpsordningene for litteratur generelt.

Siden 2016 har sakprosa for barn og ungdom vært inkludert som prioritert sjanger under tilskuddsordningen for litteraturproduksjon. Antall søknader er imidlertid lavere enn forventet. I 2016 fikk 15 av 28 søknader tilskudd, mens det var redusert til 10 av 18 søknader i 1017. Fremdeles er det store forlag som i liten grad gir ut bøker innenfor denne sjangeren.

Under avsetningen for allmenne kulturformål ligger disse støtteordningene og formålene:

• Rom for kunst

• Gjesteoppholdsstøtte

• Tverrfaglige tiltak

• Aspirantordningen

• Kunst- og kulturkritikken

• FoU-midler

• Litteraturskaping med barn og unge

Tildelingssum til barne- og ungdomsprosjekter fra allmenne kulturformål er mer enn tredoblet  fra 2016 til 2017. (Fra 4,6 til 15,2 mill. kroner) Hovedårsakene til dette er spesialutlysning med øremerkede midler under Gjesteoppholdsstøtten og egen satsing under Rom for kunst, samt FoU-utvalgets vedtak om å sette av kr 4,25 mill. kroner til forskningsprogrammet «Barn, unge, kunst og kultur». Det er også verdt å nevne at forsøksordningen «Kunst- og kulturkritikk» resulterte i økt aktivitet og tildelinger til kritikk av kunst for barn og unge.

Litteraturskaping med barn og unge

I 2017 har rådet også vedtatt å bruke 2,2 mill. kroner fra avsetningen for allmenne kulturformål til en tidsavgrenset forsøksordning på litteraturfeltet, Litteraturskaping med barn og unge, som hadde første søknadsfrist 5. desember 2017. Det kom inn 11 søknader med total søknadssum på 2,8 mill. kroner. En skoleklasse på 5. trinn på Ekeberg skole har fungert som underutvalg til Faglig utvalg for litteratur ved vurdering av disse søknadene.

Barn og unge, kunst og kultur

Forskningssatsingens programnotat inviterer til forskningsprosjekter som kan bidra til å gi nye kunnskaper og perspektiver på kunsten og kulturens plass i barn og unges liv. Prosjekter i satsingen skal ha et tydelig kunst- og kulturfaglig fokus og være relevante for Kulturrådets arbeid. FoU-utvalgets vurdering i møtene i august og november 2017 var at de fleste innkomne søknadene ikke var dekkende for satsingens formål og at det var ønskelig med større tematisk bredde blant prosjekter som tildeles midler. Det ble derfor kun tildelt rundt 1 mill. kroner til to forskningsprosjekter. De resterende midlene ble holdt tilbake for en videre utvikling av satsingen.

Gjesteoppholdsstøtte

Å stimulere til utvikling av arenaer for profesjonell, relevant og framtidsrettet kunstformidling for barn og unge er et av satsningsområdene innenfor fagområdet rom for kunst, og dette er også et viktig perspektiv for forsøksordningen Gjesteoppholdsstøtte. Derfor er 1,5 mill. kroner av ordningens totale ramme i 2017 og 2018 øremerket prosjekter som tilfører kompetanse og innhold til arenaene i deres arbeid rettet mot et ungt publikum. Satsningen gjelder for søknadsfristene i september 2017 og mars 2018. Etter tildelinger til søknader til septemberfristen er 1,41 mill. kroner bevilget. Det ligger imidlertid ingen begrensning på at øremerkingen på kr 1,5 mill. kroner er rammen for denne type prosjekter, og utvalg og råd står fritt til å bevilge mer til formålet.  

Tverrfaglige tiltak

Det er også en markant økning i tildelinger til barne- og ungdomsprosjekter fra ordningen Tverrfaglige tiltak – fra rundt 800 000 kroner i 2016 til nesten 3 mill. kroner i 2017. Tverrfaglige tiltak ble opprettet i 2016, og hadde kun to søknadsfrister i 2016 og tre i 2017. Ordningen har spesifikt nedfelt et ansvar for tverrfaglige verksteder i områdeplanen. Sannsynligvis har søknadstilfanget endret seg som en følge av dette. Det er også noen aktører som har hatt støtte fra tidligere avsetning for barne- og ungdomskultur til gjennomføring av arrangementer i 2016, som i 2017 har fått til dels store tildelingsbeløp fra denne ordningen (Den fantastiske barnekunstfestivalen og TekstLab Ung).