Nytt landskap – teori og kunstpraksiser

Kunst for barn og unge har i økende grad blitt et eget kulturpolitisk satsningsområde. Artikkelsamlingen Begreper om barn og kunst løfter frem noen viktige begreper i diskusjonen om kunst for barn og unge: publikum, deltakelse, verksforståelse, læring og arena. 

 

I forbindelse med lanseringen inviterte Kulturrådet til seminar med utgangspunkt i denne tematikken: Hvilken rolle ønsker institusjonene å ta i å skape kunstmøter for barn og unge? Hva er de største utfordringene og hva trengs det mer kunnskap om? Hvordan forholder arrangører og institusjoner seg til barn og unge som målgruppe? I hvilken grad lykkes vi i å introdusere og involvere barn og unge i kunstopplevelser på deres egne arenaer? 

 

Artiklene er skrevet av Susanne Christensen, Gunnar Danbolt, Arild Danielsen, Per Gunnar Eeg-Tverbakk, Katrine Heggstad og Elin Høyland. Utgivelsen er redigert av Ida Habbestad, Anette T. Pettersen og Sigrid Røyseng og utgis i Kulturrådets skriftserie. Kunstløftet har tatt initiativet til publikasjonen.

Innledning ved Dorte Skot-Hansen, lektor, ph.d ved Københavns Universitet, Det Informationsvidenskabelige Akademi.

Lanseringsseminaret ble avholdt i Kulturrådets lokaler i Mølleparken 29. april.

Karl Seglem (saksofon og bukkehorn) og Sigurd Hole (kontrabass) innledet seminaret med et musikalsk innslag. Asta Busingye Lydersen fra Kulturrådet ønsket velkommen og Dorte Skot-Hansen, lektor, ph.d ved Københavns Universitet, Det Informationsvidenskabelige Akademi, holdt en innledning der hun trakk fram samtlige av artikkelsamlingens tekster ved å belyse dem gjennom eksempler og selvopplevde anekdoter.

 

Redaktør Ida Habbestad ledet samtalen med de fire av artikkelforfatterne som hadde hatt anledning til å komme: Susanne Christensen, Arild Danielsen, Per Gunnar Eeg-Tverbakk og Katrine Heggstad. Forfatterne fikk redegjøre kort for sine hovedproblemstillinger og ble deretter spurt om hvilke spørsmål eller begreper tilhørende feltet kunst for barn og unge de anså som viktig at ble drøftet i nær framtid – hvilke diskusjoner ønsket de seg videre.

 

Arild Danielsen stilte seg spørsmålet om hvorvidt barn og unge var en brukbar kategori og om den deltakerinviterende kunsten var noe særlig mer aktiviserende enn den såkalt passiviserende, kommersielle massekulturen. Per Gunnar Eeg-Tverrbakk lurte på om kunstformidlerne – hvis rolle er å stille seg mellom publikum og verket – faktisk stiller seg i veien eller om de viser vei.

Per Gunnar Eeg-Tverbakk, Arild Danielsen, Katrine Heggstad og Susanne Christensen.
 

I paneldiskusjonen, ledet av redaktør Sigrid Røyseng, ble Hanne Gudrun Gulljord (konstituert intendant ved Tromsø Kunstforening), Rune Hannisdal (orkesterpedagog og formidlingsleder ved Bergen filharmoniske orkester) og Erik Ulfsby (teatersjef ved Det Norske Teatret) bedt om å redegjøre for hvilke tiltak deres institusjoner iverksatte for å gjøre kunsten tilgjengelig for det unge publikummet. Alle tre mente at deres formidlende institusjoner ikke stilte seg i veien for verkene, men, som Hannisdal påpekte, var det allerede en vegg mellom kunsten og barnepublikummet, men den åpnet de som kunstformidlere døren i.

 

De uttrykte også alle tre en skepsis mot sekkebetegnelsen barn og unge, og mente at de i liten grad måtte tilpasse kunsten de formidlet til ulike aldersgrupper. Det var i følge panelet kun formidlingsmåten som måtte tilpasses barnepublikummet.

 

Dette utdypet frilanskurator og kunsthistoriker Gerd Elise Mørland i sin kommentar fra salen om at alderisme (aldersdiskriminering) er en form for diskriminering som nå gjør seg stadig mer gjeldende. Bemerkningen kan forstås som en advarsel om at en alderstilpassing av et kunstuttrykk vil kunne virke aldersdiskriminerende. 

 

Ellen Aslaksen, forskningsleder i Kulturrådet, oppsummerte og avsluttet seminaret.


Last ned publikasjonen som pdf eller bla i ISSU-utgaven her >>

Gunnar Danbolt innleder publikasjonen med en artikkel hvor begrepene «kunst» og «barndom» gjennomgås i et historisk perspektiv, og hvor vi får se hvilke slutninger man kan trekke av dette når det gjelder formidling av kunst til barn. Danbolt viser til fenomenet kunst som noe menneskeskapt, og hvordan dette får en tilbakevirkende kraft på vår måte å forholde oss til kunsthistorien på. Det samme gjelder til dels for begrepene «barn» og «barndom», og Danbolt redegjør for de ulike synene på disse opp gjennom historien. Danbolt viser her fram kompleksiteten i feltets mest elementære begreper, og hvordan kunsthistorien er en «levende historie som hele tiden forandrer seg». Denne tilnærmingen til både historien og begreper preger publikasjonen i sin helhet.

 

Arild Danielsen tar for seg de sosiale og institusjonelle innramningene av sekkebegrepet «barn og unge som publikum». Han peker på hvordan betegnelsen kan sees som en sosialt konstruert enhet, der hovedstørrelsene – barn og unge – ikke nødvendigvis har så mye til felles. Isteden kan begrepet sees som noe det administrative systemet omfavner som én kategori. Danielsen stiller også spørsmål ved at en slik administrativ kategori er med på å sementere og påvirke hvilken kunst som blir tilbudt barn og unge. Blant annet kan man tenke seg at Den kulturelle skolesekken bidrar til å skape økt etterspørsel etter produksjoner med små, mobile ensembler, som ikke krever mye teknisk tilrettelegging, og har et repertoar som kan tenkes å passe for et bredest mulig aldersspenn blant barn.

 

Utgangspunktet for Katrine Heggstads artikkel er kunstmøter hun har opplevd både som publikum og utøver. Ut fra disse konkrete kunstmøtene reflekterer hun omkring ulike måter vi tenker på om læring i og gjennom kunst. Læring diskuteres fra et mottakerperspektiv, hvor læring handler om å utvikle en lese- og lyttekompetanse. Heggstad skildrer en mer målstyrt læringsforståelse, som handler om å vise frem hva en har tilegnet seg av faktabasert kunnskap, og stiller også spørsmål om hvordan man kan samtale med barn og unge for å fange opp deres erfaringer og forståelse i et kunstmøte.

 

Per Gunnar Eeg-Tverbakk fikk i oppgave å skrive om «arena», forstått som stedene kunsten utspiller seg, og han skriver i sin artikkel om unge menneskers møter med billedkunst i og utenfor de spesialiserte visningsrommene. Museene og galleriene har vært spesialiserte visningsrom siden 1700-tallet, men hva skjer når et kunstverk opptrer utenfor tradisjonelle utstillingsrom? Gjennom en rekke eksempler ser Eeg-Tverbakk på hvordan både kunstverk og stedene de opererer fra, kommuniserer med publikum, og da særlig ungdom. I tillegg tar han for seg ungdoms bruk av sosiale medier og hvordan dette også kan åpne opp for andre potensielle visningsrom samt andre måter å tilnærme seg kunsten på.

 

Elin Høyland skriver i sin artikkel om begrepet «deltagelse», og hvordan det kan forstås som et fenomen på ulike nivå. Kunsten opererer i et spenn mellom det sosiale, estetiske og kulturpolitiske, og Høyland ser på hvilke ulike funksjoner man tillegger begrepet her. Videre ser hun på performative strategier og noen performanceteoretiske perspektiv tilknyttet deltakelse, som omhandler meningsdannelse og hvilke konsekvenser dette får for en aktiv deltakelse i det kollektive liv mer generelt. Hun spør: «Kor går grensene mellom estetisk og sosial erfaring, og kor går grensene mellom det kunsten og pedagogikken, eller kunsten og samfunnet, kan og vil lære barnet å delta i?»

 

Susanne Christensen avrunder samlingen med en refleksjon om kunsten i dag. Er samtidskunsten preget av barnlige størrelser? Utfordrer barn og unge – med sin bakgrunn og omgang med andre medier – selve verkforståelsen? Snarere enn å trekke klare konklusjoner viser Christensen stadig til paradokser, som avstanden mellom barnelitteraturens generelle vilje til å trøste og beskytte, og det faktum at Stig Sæterbakkens mørke roman Gjennom natten mottok ungdommens kritikerpris i 2012. Dette er et av få områder hvor unge lesende får fungere som en kritisk offentlighet, skriver Christensen, og legger til: Ikke bare vurderer de skjønnlitteratur som ellers utelukkende vurderes av voksne kritikere, de risikerer også å fungere bedre enn voksne kritikere, i og med sin uhemmede, villdyraktige tilgang til litteraturen.

Susanne Christensen
Christensen (f. 1969) er kritiker i Klassekampen og spaltist i Vagant. I 2011 publiserte hun Den ulne avantgarde. Kritiske tekster fra 00-tallet på Flamme Forlag. Samme år ble hun utnevnt til årets kritiker av Norsk kritikerlag.

 

Katrine Heggstad
Heggstad (f. 1969) er ansatt som høgskolelektor i dramaseksjonen ved Høgskolen i Bergen, med fast stilling siden 2008 (timelærer siden 1998). Hun underviser på tilnærmet alle studieenheter dramaseksjonen tilbyr. I denne publikasjonen skriver Heggstad et kapittel om læring.

 

Per Gunnar Eeg-Tverbakk
Eeg-Tverbakk (f. 1964) har vært direktør i Kunsthall Oslo AS. Utdannet fra Vestlandets Kunstakademi, Bergen, og Hochschule für Bildende Künste, Hamburg. Daglig leder av Galleri Otto Plonk i Bergen 1995–98. Utstillingsansvarlig ved NIFCA (Nordic Institute for Contemporary Art) i Helsinki i 1999. Intendant i Kunstnernes Hus i perioden 2000–01. Prosjektleder for Kunst i Nordland – Kunstneriske Forstyrrelser 2003–05. Stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) 2005–09.

 

Gunnar Danbolt
Danbolt (f. 1940) er professor i europeisk kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Forfatter av en rekke kunsthistoriske utgivelser, deriblant Blikk for bilder (1999) og Norsk kunsthistorie (2001/2009). Danbolt mottok i 1999 Meltzers Høyskolefonds Forsknings- og Formidlingspris, og ble i 1997 utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som kunstformidler.

 

Elin Høyland
Høyland (f. 1976) er utdannet teaterviter med en cand.mag. i medievitenskap. Hun var blant annet medforfatter av boka Scenekunst Nå, som kom ut på Spartacus Forlag i 2007. Hun arbeider med utvikling og produksjon av tekst og scenekunst samt med kritikk og undervisning.

 

Arild Danielsen
Danielsen (f. 1957) er førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Vestfold. Han har arbeidet i en årrekke med kultursosiologiske emner, med særlig vekt på forholdet mellom kulturelle klassifikasjoner og sosial dominans. Blant Danielsens publikasjoner kan nevnes Behaget i kulturen – en studie av kunst- og kulturpublikum (Kulturrådet 2006) og «Kulturell kapital i Norge» (1998).

Sigrid Røyseng
Røyseng (f. 1972) er professor i kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI. Hun er sosiolog med doktorgrad om teaterpolitikk og teaterledelse. Røyseng har vært med på å skrive en bok om kulturelt entreprenørskap, og publisert en rekke artikler og rapporter om kulturpolitiske og kunstsosiologiske problemstillinger.

 

Anette Therese Pettersen
Pettersen (f. 1979) er utdannet teaterviter fra Universitetet i Oslo. Teaterkritiker og frilansskribent for blant annet Klassekampen og Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, tidligere teaterkritiker og kommentator i Dagsavisen og NRK P2. Webredaktør og skribent for Kunstløftet.no i perioden 2009–11.

 

Ida Habbestad
Habbestad (f. 1980) er utdannet fløytist og musikkviter fra Norges musikkhøgskole. Hun er musikkritiker og -kommentator i Aftenposten, og fra 2013 redaktør for nettidsskriftet Ballade. no og leder i Norsk kritikerlag. Tidligere kritiker i Dagsavisen og frilansskribent for en rekke magasin og utgivelser. Webredaktør og skribent for Kunstløftet.no i perioden 2010–11.


Last ned publikasjonen som pdf eller bla i ISSU-utgaven her >>