Strategisk satsing gir flere barne- og ungdomsprosjekter

Den totale tildelingen til barne- og ungdomsprosjekter utgjorde 16 prosent av Norsk kulturfonds budsjett i 2019. Dette er en tydelig økning fra 2018, som særlig skyldes en øremerket bevilgning på avsetningen til litteratur. Også tildelingene fra kulturvern- og scenekunstområdene har økt, og på disse områdene skyldes det flere søknader fra prosjekter og tiltak som treffer en ung målgruppe.

Les hele rapporten om Norsk kulturfonds satsing på barn og unge i 2019 her.

– Vi vet at barn veldig gjerne og oftere enn voksne ønsker å delta og utfolde seg i møte med kunst. Derfor er det viktig med et profesjonelt kunsttilbud der barn og ungdom også får være medaktører i skapende, estetiske prosesser, forteller Lars Petter Hagen. – Det er gledelig at det blant søknadene i 2019, særlig innen scenekunst og visuell kunst, er flere eksempler på prosjekter som undersøker hvordan barn og kunstnere kan arbeide sammen.

Strategiske satsinger

Erfaringene viser at spesialutlysninger for prosjekter som retter seg spesifikt mot barn og unge også fører til flere søknader på dette feltet. – Det er viktig å tenke strategisk og langsiktig rundt hvordan nye kunstnere og kulturaktører kan komme til på dette området, sier Hagen.

I 2019 har rådet gjennomført og igangsatt følgende strategiske satsinger knyttet til satsingsområdet kunst og kultur for barn og unge:

• Øremerking av 2 millioner kroner til visuell kunst-prosjekter for barn og ungdom.
• Øremerking av 1 million kroner til satsing på programmering og formidling til barn og ungdom gjennom tilskuddsordningen Gjesteoppholdsstøtte for arenaer.
• Utlysning av siste søknadsrunde på forsøksordningen «Litteraturskaping med barn og unge». Satsingen ble startet opp i 2017, og har hatt en samlet budsjettramme på til sammen 4,4 millioner kroner.
• Oppstart av satsing på musikkområdet, Uhørt! Første utlysning var i juni 2020, og budsjettrammen er 2,5 millioner kroner.

Øremerking av midler innen visuell kunst

I 2019 ble det utlyst 2 millioner kroner øremerket til kunstprosjekter rettet mot barn og unge innen ordningene på visuell kunst. Målet med utlysningen var å utfordre søkerne til å reflektere kritisk omkring kunstnerisk kvalitet, virkemidler og målgruppetenkning. I forhold til tidligere satsninger og øremerkinger på det visuelle området var denne utlysningen mer spisset og man så en god økning i antall søknader gjennom dette.

– Vi har sett noen av de mest vellykkede og beste prosjektene fra institusjoner som søkte å integrere satsningen på barn og unge i hele sin virksomhet, sier rådsleder Hagen.

Blant prosjektene som fikk tilskudd var Are Mokkelbosts skulpturserie til gruppeutstillingen «How the Universe Works» ved Kunsthall Oslo sommeren 2019. Utstillingen hadde fokus på å skape nye perspektiver på hvordan visuell kunst formidles for og med barn og unge. 

Programmering og formidling til barn og unge i gjesteoppholdsstøtte for arenaer

Tilskudd fra gjesteoppholdsordningen bidrar til å bygge opp gode miljøer sentrert rundt kunstnerisk tenkning mot barn og unge innen flere kunstfelt. I 2019 ble det behandlet 15 søknader om tilskudd til slike prosjekter, og nærmere 2,8 millioner kroner ble delt ut til 9 gjesteoppholdsprosjekter.

Ordningen bidrar til å gi arenaer og aktører i kunstfeltet mulighet til utvikling over tid, og man ser at flere av prosjektene som har fått tilskudd over flere år har ringvirkninger. Et eksempel på dette er Kunsthall Stavangers program Mobilizing Citizenship, som har mottatt tilskudd over flere år, og i 2019 også er støttet over avsetningen til visuell kunst. Prosjektet fokuserer på å fremme barn og unges stemmer i offentligheten og å tilby dem kunstneriske fellesskap gjennom samarbeid mellom gjestekunstnere og barn/unge. 

Les mer om prosjektet Mobilizing Citizenship.

Satsing på litteratur for barn og unge

Barns tilgang til kunst og kultur styres i større grad enn voksnes av bakgrunn og sosioøkonomiske forhold. Skolebiblioteket er en arena som potensielt kan møte alle barn, uansett bakgrunn, og gi dem et tilbud av varierte former for litteratur. I 2019 er det initiert et treårig forsøksprosjekt med formål å skaffe barn tilgang til en større tittelbredde enn de har i dag gjennom skolebiblioteket. 

Les mer om forsøksprosjektet rettet mot skolebibliotek.

I tillegg til skolebibliotekprosjektet, er det i perioden 2017-2019 gjennomført en forsøksordning for litteraturskaping med barn og unge. Formålet for forsøksordningen var todelt, og man ønsket både å stimulere litteraturfeltet til å samarbeide med barn og unge om skaping av litteratur, og teste ut bruken av barn/unge som vurderingsinstans for søknader/prosjekter rettet mot målgruppen. 

Forsøksordningen har gitt erfaring med bruk av elevjury og ulik type metodikk for å involvere barn og unge i skrive- og skaperverksteder. Den har blant annet resultert i tverrkunstneriske verksted der litteratur og skriving inngår som en av flere skapende aktiviteter, tekstproduksjon i ulike sjangre, illustrasjoner, improvisasjonsbaserte fortellinger, utstillingsproduksjon og sceniske produksjoner som fremføring av egne tekster, teater og slampoesi.

Ny satsing på musikk for barn og unge

Kun seks prosent av tildelingene på musikkfeltet går til formidling og produksjon av musikk til barn og unge, selv om mange festivaler og en stor andel utøvere og ensembler har noe aktivitet rettet mot målgruppen under 18 år, som ikke telles med her. 

– Vi ønsker å utfordre aktørene til å tenke nytt om produksjon og formidling til den unge målgruppen, sier Lars Petter Hagen. – Utlysningen Uhørt! som vil virke fra 2020 vil kunne bidra til å øke fokuset på viktigheten av høy kvalitet i alle ledd, også når man jobber med  kunst for og med barn og unge.

Målet for satsingen er å stimulere kunstnere og produksjonsmiljøer til å henvende seg til et yngre publikum, slik at barn og ungdom får et større og mer variert tilfang av gode musikkproduksjoner.

Les mer om Uhørt!-satsingen her.

Gode prosjekter innen scenekunst

Tildelinger til prosjekter for barn og unge innen utgjør nå 23 prosent av total avsetning innen scenekunst, eller 37,7 millioner kroner. Det er fortsatt et godt tilfang av søknader om produksjonsstøtte til prosjekter som er rettet mot målgruppen barn og unge, og ikke minst viser gjestespillordningen at norske produksjoner for et ungt publikum er etterspurt av internasjonale arenaer.

Astrid Serine Hoel, som fikk tilskudd til Merenneidon helmet (Havfruens perler), er et prosjekt som vil løfte frem den kvenske kulturarven i møte med samtiden, og bidra til at barn får kvenske kulturelle forbilder.

Stor økning på kulturvern

Mange flere søknader innen kulturvern har i 2019 oppgitt barn og unge som målgruppe, og/eller at barn og unge er direkte involvert i gjennomføringen av prosjektet. Bevilgningssummen til slike prosjekter har økt fra 1,2 millioner kroner i 2017 til 7,2 millioner kroner i 2019. 

Det har i 2019 vært et mål å stimulere prosjekter hvor barn og unge er tydelig målgruppe, og tiltak som er tematisk orientert mot dokumentasjon og formidling av barn og unge i en samfunns- og kulturhistorisk kontekst. Prosjekter hvor barn og unge blir aktivt involvert i arbeid med bevaring, dokumentasjon og formidling er gitt høy prioritet. 

– Det er gledelig å se stadig flere prosjekter hvor barn og unge tar vare på og viderefører kulturarv gjennom deltakelse, utforskning og bruk, sier Lars Petter Hagen. – Det synes som det er etablert en tydelig endring i feltet.

Flere av de støttede prosjektene innen kulturvern omhandler samfunnets syn på barn og barndom i ulike tider på forskjellige måter. Utgivelsen «Drama for barn – teatrets sjel. Norsk barnedramatikks historie.» tar for seg familieforestillinger på Christiania Theater fra 1867 og videre utviklingen av barneteater på Nationaltheatret fra 1899 og fram til 2018. Boka tar utgangspunkt i «Julestuen» av Ludvig Holberg og «Reisen til Julestjernen» av Sverre Brandt, som brukes til å belyse den øvrige barnedramatikken.